Billedtekst: Som tidligere nevnt er materialene i disse åklærne oljederivater som polypropylengarn og nylongarn. Dette inkluderer også plastsekker og plastposer.
Bruk av utradisjonelle materialer er ikke noe uvanlig i vevkunsten. Allerede i antikken finner man metalltråder blandet inn i tekstiler vevet av silke, ull og lin. Blant norske tekstilkunstnere er antagelig Synnøve Anker Aurdal den første av oss som begynte å bruke materialer som kobbertråd og metallsnorer i vevnader. I dag er eksperimentering med ulike materialer helt dagligdags. Når vi ser oss rundt, er vi i dag omgitt av produkter basert på olje: embalage, sykehusutstyr, biler, båter, fly, terrasser, møbler, byggings materialer, maling, flaske, skotøy, kjøkkenutstyr, badekar, klær. osv.osv. Det var derfor et logisk valg for meg å bruke plast som materiale i disse åklærne.
Billedtekst: Alle disse materialenes lysekthet blir utprøvd ved å henge flere måneder på yttervegg, utsatt for sol, regn og snø. Dette gjelder også vev prøvene.
Polypropylen (PP) er en polymer og termoplast. Fibrene opptar ikke fuktighet. Materialet har en meget bred anvendelse: bekledning, hygienetekstiler, non-woven til gulvtepper, møbelbaksider, taktekking, tauverk, vårbindeartikler, filtre, plastposer, plastsekker, bærelag under belegninger, kystsikring og armering i betong. Det har som regel en utmerket farge-ekthet. Materialet kan ikke angripes av bakterier. Materialet kan vaskes under lav temperatur, og trenger ikke tørke. Wikipedia
Billedtekst: Da plastremsene har lett for å gli og åpne seg, bruker jeg av praktiske, estetiske og tradisjonelle grunner kunstvev garn i partier, eller i hele vevnaden.
Nylon er en gruppe syntetiske tekstilfibre av polyamider, det vil si fremstilt av olje. Nylon er billig, lett, glatt og sterkt materiale som tåler fuktighet. Det brukes i klær, tau, vesker, børster, gitarstrenger, fiskesnøre og andre gjenstander. Nylon ble førte gang fremstilt 28. februar 1935. I 1939 begynte det amerikanske firmaet DuPont industriell produksjon, og lanserte damestrømper laget av de nye fibrene under navnet nylon. En teori om opphavet til navnet er New York og London. Wikipedia
Erfaringer
Tidligere har jeg arbeidet i billedvevteknikk. Man vever parti vis, med mulighet for korreksjon underveis. Veving av ruteåklær krever en annen disiplin. Det er strenge rammer. Mønstret er bygget opp av ruter, et lite kvadrat som er bestemmende for det endelige uttrykket. Jeg må hele tiden veve horisontalt fra den ene siden til den andre, for å få de vertikale linjene i kvadraten slynget sammen. En liten feil kan resultere i at jeg må plukke opp et stort parti.
For å få et korrekt resultat er det nødvendig å telle rennings – og innslagtrådene underveis. I større partier med samme farge, bør man også dele opp flaten. Jeg har kommet frem til at ikke mer enn bredde på 3 ruter horisontalt bør veves samlet. Dette er viktig for å få en ensartet struktur på teppet, slik at det henger harmonisk
For å holde en jevn bredde på tekstilen, kan det være gunstig å feste trådene og rulle inn mellom hver 3. vertikale rute. Det er, i motsetning til en tekstil vevet med ull som hovedmateriale, ikke mulig å korrigere formatet etterpå i disse teppene vevet med plast som hovedmateriale.
Plastmaterialene som jeg bruker har alle forskjellige egenskaper. Polypropylen, som er mitt hovedmateriale, er i utgangspunktet ganske stivt, mens polyamid (nylon) , plastposer og plastsekker er mykt. Da jeg ofte legger inn en tråd med kunstvevgarn, har jeg tre forskjellige egenskaper å ta hensyn til. Jeg vever med garndukker. De glir, de floker seg. Det trengs mye tålmodighet å måtte løse floker og å rulle opp den samme garndukken kanskje 7- 10 ganger. Polypropylen garnet kan jeg mykne ved å klemme og vri på garndukken. Da blir også garnet fyldigere.
Jeg har også erfart at det ikke er gunstig å legge spiler mellom de ferdig vevet partiene, da det gir glisne partier i vevnaden. Jeg bruker nå tykk plast som jeg ruller rundt bommen etterhvert som jeg vever.
6 år etter at jeg hadde startet mitt prosjekt med plast som materialet, fikk jeg en overraskelse.
I et av ruteåklærne der det var brukt plastposer som materiale i store partier, løste denne plasten seg opp i bittesmå biter. Jeg reparerte tekstilen ved å støvsuge ut disse partiene, og stoppe inn hvit UV. behandlet polypropylengarn. Tekstilen forandret selvsagt karakter, men resultatet var asolutt akseptabelt.
Dermed viste det seg at min forhåndstesting av materialene ved å la de henge 3 måneder på yttervegg i all slags vær, ikke var nok. Tidens tann er en vel så viktig grunn til at noen materialer smuldrer opp i små biter.
Ingen av de andre tekstilene har vist tegn på oppsmuldring. Det kommer av at noen materialer er fremstilt for å smuldre opp etter en viss tid. Disse er det for øvrig som gjør mest skade på miljøet.