Tekst: Marie Skarpaas Karlsen • Foto. Christoph NoeverBergensavisen • 2. februar 2017
Dette var innholdet i magen på gåsnebbhvalen som ble funnet på Sotra. Plastposer og plastbiter, men veldig lite næring.
Forskere fant 30 plastposer i magen på den syke hvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra i Hordaland. Som BA skrev flere saker om i helgen, dukket det opp en hval på Vindenes i Fjell kommune lørdag. Viltnemnden måtte lørdag avlive den syke gåsenebbhvalen. Ifølge NRK var dette den første gåsenebbhvalen, som er en sjelden art å se i kystnære strøk, som har blitt dokumentert i Norge.
– En trist påminnelse
Tirsdag denne uken startet forskere ved Universitetet i Bergen jobben med å gjøre den to tonns tunge hvalen til et museumsobjekt. I magesekken på dyret oppdaget de at magesekken på dyret var full av plastposer og mindre plastbiter.
– Det var veldig trist å se. Det er en trist påminnelse om hva vi gjør med miljøet, og spesielt med havet. Det at den hadde så mange plastposer i magesekken og veldig lite næring, forklarer oss nok grunnen til at hvalen oppførte seg så rart. Det er ingen tvil om at den har lidd, sier zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand ved Universitetet i Bergen. Ikke siden 80-tallet har forskere ved UiB partert en hval.
Plastposer fra flere steder i Europa ble funnet i magesekken.
Lislevand forteller at gåsenebbhvalen helst spiser blekksprut, men på sin ferd under vann har den også altså fått i seg mye plast. Rundt 30 plastposer, samt mindre plastbiter fant forskerne i magesekken. Kun noen få rester av blekksprut var å finne blant all plasten.
– Vi fant plastposer fra både Danmark og Storbritannia, så dette er ikke bare et norsk problem. Men det er ikke sånn at vi skal slappe av i Norge heller, sier Lislevand.
Marin forsøpling er et økende problem. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) havner det årlig åtte millioner tonn plastsøppel i verdenshavene. Rundt 80 prosent antas å stamme fra aktivitet og industri på land, mens det resterende fra aktivitet på havet. Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som følge av skader fra avfallet.
Hovedproblemet: plast
Det kan ta alt fra tiår til flere hundre år før plasten brytes ned. Ifølge en rapport anslås det at plast produsert på 1950-tallet fremdeles er å finne. Det kan for eksempel ta 450 år før en plastflaske brytes ned, mens det kan ta opp mot 600 år før fisketråd brytes ned.
– Det virker på mange måter som at vi ser på havet som en uendelig søppelkasse, og det har vi gjort i for lang tid. Så det er viktig at vi blir minnet på dette problemet, sier Lislevand.