ruteaakle.no

berit-forside-ruteaakleProsjektet er basert på kopiering og forstørring av ornamenter lånt fra gamle norske ruteåklær. Teppene er vevet på en tradisjonell, vertikal oppstadvev. Materialene ull og lin som ble brukt i de gamle åklærne, er byttet ut med oljederivater som polyamid og polypropylen (nylongarn, filmgarn, plastposer plastsekker, byggingsplast m.m.). Av praktiske, estetiske og tradisjonelle grunner, er det i partier eller i hele vevnaden, lagt inn en tråd av kunstvev-garn.

Ruteåkle er som navnet sier, bygget opp av ruter. De vertikale linjene blir lukket ved at innslagstrådene fra hver side, slynges om hverandre. De vanligste formene i ruteåkle er: kors, rombe og åttebladrose, også kalt rosett. Har åttebladrosa et rombe i midten kalles den stjerne, har den en kvadrat kalles den rose. Derfor kalles disse teppene ofte for rosetepper.

Før i tiden hadde formene en symbolsk betydning, i dag ser vi på dem som rent dekorative. Med sine stramme rammer kan  «ruteaakle.no» kalles et dogmeprosjekt.

Hvorfor?
Mine ruteåklær i plast er en replikk til det fenomenet at i løpet av 50-60 år har plast som materiale fått en dominerende plass i alle industrier. Dette materialet som vi først så på med glede, har vist seg å bli en miljømessig katastrofe for vår klode. Vi vet at ingen microorganismer bryter ned plast. Den blir bare til små biter. Nå er havene fulle av plast og plastbiter, og på strendene kan man finne plastdunker, plastflasker, plastbøtter, fiskegarn av plast osv. osv. I fisker, fugler og dyr finner man plastfibre.

Mye av plastavfallet vårt selger vi til u-land. Der lever mange av de fattige menneskene av å brenne plastbelagte metalledninger slik at de kan selge metallet. På landsbygda i India kan man se familier som koker mat over et bål av isopor. Konsekvensen er at alle disse menneskene blir forgiftet av røyken, og får varige helseskader.

At plasten som materiale er kommet for å bli. Det er det ingen tvil om. Men vi har et ansvar for å forhindre at plastavfall kveler vår klode. Så lenge plast er et bruk og kast fenomen vil dette ikke la seg gjøre. Mitt lille bidrag er å fange plasten i store, dekorative tekstiler.